1. Kvartal 2024

SpareBank1 Nord-Norge (SNN) har gjennom god underliggende bankdrift oppnådd nok et sterkt kvartal med god vekst og inntjening. En egenkapitalavkastning på 17,8% og en cost/income på 33,9% er godt innenfor konsernets målsetting.

Gitt at underliggende kredittvekst i Norge er fallende, er det positivt at SNN leverer sterk utlånsvekst i kvartalet på 3,5%, herav står BM for hele 6,3%, men PM leverer også godt med 2,0% vekst i et utfordrende kvartal (inkl. lån overført SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt). Banken er svært tilfreds med at man, til tross for en krevende makroøkonomisk situasjon med høye renter og full stopp i nybygging av boliger klarer å oppnå såpass høy vekst. Veksten på BM er særlig sterk og den har skjedd innenfor bankens moderate risikoprofil, og til fornuftige marginer. At BM har vokst såpass mye over tid, kan i stor grad tilskrives at den makroøkonomiske situasjonen i Nord-Norge, er bedre enn snittet av landet for øvrig, også drevet av sterke priser på råvarer og svak kronekurs. I tillegg tar banken markedsandeler, spesielt innenfor havnæringene.

Underliggende tap er fortsatt lave. Konsernets utlånsportefølje er så langt lite preget av en usikker makroøkonomisk situasjon, men konsernets ser noe negativ migrering på enkeltkunder. Konsernet observerer også at enkelte bransjer har større utfordringer enn andre. Av den grunn har konsernet av forsiktighetshensyn valgt å sette både enkeltengasjement og større engasjement i utsatte bransjer på «watchlist», og tatt noe mindre tap på enkeltengasjement. Samtidig ser konsernet noe bedring i de makroøkonomiske utsiktene som gir en svakt positiv effekt på ECL avsetningene. Konsernet ser fortsatt en begrenset negativ migrering i porteføljen og det er ingen signifikant økning i tap og mislighold. Det kan henge sammen med at konsernet i de senere år har jobbet systematisk med å ta ned risikoen i utlånsporteføljen.

Markedet forventer at rentetoppen er nådd, og det forventes en rentenedgang mot slutten av 2024. Dersom inflasjonstrenden fortsetter nedover, vil det være ytterligere positivt for renteforventningene, og kan lette presset noe i utsatte næringer. Den økonomiske usikkerheten er imidlertid fortsatt til stede, og konsernet vektlegger derfor en tett oppfølging av våre kunder spesielt på BM, men også utsatte kunder på PM.

SpareBank 1 Nord-Norge har en solid kundeportefølje, en sterk markedsposisjon, konkurransedyktige betingelser, og kostnadseffektiv drift. Banken er derfor godt posisjonert for å være en god bank for Nord-Norge og forventer at vi fortsatt skal ta markedsandeler i egen landsdel.

Global økonomi – Forventninger om et høyere rentenivå

Etter klare forventninger i markedet på slutten av 2023 om snarlige og kraftige rentekutt, har sentimentet snudd. Konsernet har derfor sett en renteoppgang i lange renter internasjonalt gjennom årets første kvartal. En viktig faktor bak renteoppgangen er at inflasjonen virker å være mer standhaftig enn det man tidligere har sett for seg, dette gjelder spesielt for USA. Her har inflasjonen overrasket på oppsiden, samtidig som økonomiske nøkkeltall har vært sterke. Tilsvarende utvikling ses nå i flere store økonomier. Som et resultat er det ikke like akutt behov for å kutte rentene for sentralbankene. Stadig flere sentralbanker har den siste tiden tatt til orde for at man må utvise tålmodighet når det gjelder fremtidige rentekutt. Den Japanske sentralbanken hevet i midten av mars styringsrenten for første gang på 17 år, og har dermed avsluttet en lang periode med negative renter. Bakgrunnen er også her at inflasjonen har tiltatt, etter å ha vært svært lav over mange år.

Små og mellomstore bedrifter i USA melder om bedring i tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Dette skjer samtidig som stadig flere gir tilbakemelding om at inflasjonen ikke lengre er den største utfordringen for bedriften. På den negative siden rapporterer et økende antall bedrifter om svekket salg, og de forventer at dette skal vedvare i tiden som kommer.

Det amerikanske boligmarkedet viser tegn til bedring. I kjølvannet av høy inflasjon og stigende renter, som førte til en markant nedgang i amerikansk byggeaktivitet de siste årene, har det vært en mer positiv utvikling i det siste. Med forventninger om ytterligere rentenedgang i fremtiden, har markedssentimentet forbedret seg betydelig.

I januar gikk Kinas største utbygger, Evergrande, omsider konkurs etter å ha slitt over flere år. Det var knyttet stor spenning til hvordan en eventuell konkurs ville påvirke finansmarkedene. Det viste seg heldigvis at effektene i all hovedsak var isolert til Kina. Det manglet ikke på dystre spådommer i forkant. Det at konkursprosessen gikk over så lang tid gjorde imidlertid at markedet var forberedt på det som kom.

For aksjemarkedene i USA har det meste handlet om Nvidia. De har opplevd en økning på over 80% i børsverdi, og gjør dermed et kraftig byks opp på listen over verdens mest verdifulle selskaper. S&P 500 har, ved utgangen av mars, endt opp fem måneder på rad. Dette har bare skjedd en gang tidligere siden århundreskiftet, da i 2013. I første kvartal endte indeksen opp 10,2%.

Norsk økonomi – Stort fokus på årets lønnsoppgjør og inflasjonen

Lønnsforhandlingene i Norge er godt i gang. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) anslo prisveksten i 2024 til å havne på 4,1%. Anslaget har stor påvirkning på årets oppgjør da partene legger dette til grunn når det skal forhandles. Det er også verdt å merke seg at utvalget har bommet på nedsiden i sine anslag de siste årene, og arbeidstakernes forespeilede reallønnsvekst har blitt snudd til nedgang.

Etter å ha forhandlet på overtid kom lønnsoppgjøret i industrien i havn. Rammen for frontfagene endte på 5,2%. Dette var over hva både konsensus og Norges Bank hadde anslått, begge hadde estimater på 4,9%.

Prisveksten har de siste månedene avtatt raskere enn ventet, dette gjelder både den totale prisveksten (KPI) og kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Sammenlignet med både anslagene til Norges Bank og analytikere, har prisveksten avtatt mer enn ventet. Nå gjenstår det å se om dette er en midlertidig effekt, eller om nedgangen materialiserer seg videre.

Norges Bank publiserte i mars oppdaterte tall fra regionalt nettverk. Her bekrefter bedriftene at aktivitetsveksten er bedre enn det som ble signalisert på slutten av fjoråret. Bedriftene rapporterer om økt sysselsettingsvekst i første kvartal, og forventingene til lønnsveksten i år steg med 0,4% fra forrige rapport, til 4,9%. Dermed virker økonomien å være mer motstandsdyktig mot høy inflasjon og høye renter enn det som først ble antatt.

Norges Bank har holdt stø kurs og har holdt seg til planen. På årets to første sentralbankmøter har renten blitt hold uendret, og på marsmøtet uttalte sentralbanksjefen at det mest sannsynlige tidspunktet for rentekutt er på septembermøtet. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dette anslaget. Utviklingen i inflasjonen, kronen og resultatet av årets lønnsoppgjør blir viktig når rentebanen skal legges. Dersom inflasjonen i likhet med i USA skulle begynne å tilta, kronen svekkes seg videre, eller lønnsoppgjøret overrasker på oppsiden, er dette faktorer som vil legge press på styringsrenten. Den siste tiden har derfor enkelte økonomer tatt til orde for muligheten for ytterligere en heving til sommeren.

Når det kommer til husholdningene, viser de moderasjon i konsumet etter en periode med dyrtid, hvor både rente og priser har steget. Detaljhandelen fungerer som en tidlig indikator på husholdningenes konsum, og de siste månedene har dette fulgt en flat trend. Fremover kan avtakende inflasjon og et godt lønnsoppgjør legge til rette for en bedre situasjon for kjøpekraften og dermed en bedring gi konsumet.

I likhet med de internasjonale indeksene endte Oslo børs opp i årets første kvartal, men med beskjedene 1,6%.

Nord-norsk økonomi – forventningsbarometeret for Nord-Norge våren 2024.

Hvert år siden 2019 har forventningsbarometeret for Nord-Norge blitt utarbeidet. Denne perioden har vært turbulent og preget av økonomisk usikkerhet basert på en rekke faktorer: pandemi, økende renter og utfordringer den høye inflasjonen har medført. Det har også påvirket bransjer som er avhengig av import gjennom en svak norsk krone.

Resultatene fra de to undersøkelsene i 2023 viste en svak negativ utvikling, selv om hovedbildet var relativt likt. Bedrifter som mente at situasjonen hadde forverret seg var 28% på våren, mens den økte til 32% utpå høsten. Tilbakemeldingene opplevdes derfor som noe mer pessimistiske senere på året. Årsaken kunne knyttes til utfordringer primært forbundet med vedvarende inflasjon og stigende renter. I tillegg til dette var det flere bedrifter som ga uttrykk for at regjeringen bidro til den krevende situasjonen.

Som i hele 2023 er industrien mest positiv, med en stigende trendutvikling helt siden 2021. Resultatet i 2024 er 6 prosentpoeng opp på totalnivå av respondenter som er positive. Ved forrige måling, høsten i fjor, var det balanse mellom de som svarte «bedre enn forventet» og «dårligere». I denne målingen peker industri seg ut som den næringen som jevnt over har hatt det mest lønnsomme året.

To nye temaer er kommet inn som mulige utfordringer: Det ene er lønnsoppgjøret våren 2024. Forventningene til en reallønnsøkning i årets oppgjør er betydelig hos alle de store arbeidstakerorganisasjonene. Et «godt» oppgjør kan dermed medføre økonomiske forpliktelser som mange bedrifter vil kunne slite med. Det andre temaet er 'kunstig intelligens', som har potensiale for å endre bedrifters måte å arbeide på. Er næringslivsledere i 2024 bevisste på den utviklingen som foregår?

Fortsatt er høye renter og høy inflasjon det som flest bedriftseiere mener kan påvirke bedriften i negativ retning. Andelen har dog sunket fra over 60% til rundt 50%. Dette signaliserer en noe mindre pessimistisk fremtidstro. Bekymring for kronekursen er fortsatt rangert som nummer tre, men det er færre respondenter som har denne bekymringen.

Hele rapporten kan leses på kbnn.no.

SpareBank 1 Nord-Norge har i dette kvartalet lansert en omstillingsplan, «veien mot nettonull 2040», som beskriver hvilke uslippsbaner konsernet jobber etter for å nå ambisjonene som er satt på området. Planen gjelder for 2 år og vil revideres senest i 2026.

Nytt grønt finansrammeverk er også utviklet dette kvartalet. Rammeverket definerer hvilke kriterier som legges til grunn for våre utlån som potensielt skal brukes til innhenting av grønn funding i kapitalmarkedet. Rammeverket skal styrke konsernets arbeid med klimarisiko og imøtekomme nye reguleringer og krav, samt bidra til å hjelpe nordnorsk næringsliv med en omstilling mot det grønne skiftet.

Konsernet jobber kontinuerlig med å øke datakvaliteten knyttet til ESG, og det pågår et arbeid med å øke mengden energimerking i porteføljen. Det vises for øvrig til for Årsrapport 2023 hvor det fremgår mer utfyllende informasjon som konsernets rapportering på bærekraft i tråd med gjeldende lovkrav på området.

Konsernets lønnsomhetsmål er en egenkapitalavkastning på topp blant sammenlignbare finanskonsern. Styret vurderer dette til for tiden å være en egenkapitalavkastning på 13% eller mer.

Resultatregnskapet for 1Q24 isolert viser et overskudd etter skatt på 714 mill. kroner (721 mill. kroner), som gir en egenkapitalavkastning på 17,8% (19,1%).

Utlån
Per 1Q24 er utlån på til sammen 45 mrd. kroner (40 mrd. kroner) overført til SpareBank 1 Boligkreditt, og 0,1 mrd. kroner (0,3 mrd. kroner) er overført til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarer som omhandler vekst i utlån, inkluderer likevel lånene solgt til kredittforetakene. 

For 2024 som helhet legger konsernet til grunn en forventning om 2-5% utlånsvekst på PM og 4-7% utlånsvekst på BM. Usikkerheten rundt utlånsvekst har imidlertid økt fra tidligere. og utviklingen gjennom året vil påvirkes av utviklingen i renter, boligmarked og inflasjon.

Det er fortsatt sterk konkurranse, spesielt i boliglånsmarkedet, men konsernet er konkurransedyktig og tar markedsandeler. Samlet vekst på utlån til kunder i 1Q24 er 0,5% på PM og 1,6% på BM. Annualisert vekst blir da 2,0% på PM og 6,3% på BM. Faktisk vekst siste 12 måneder er 3,7% på PM (5,31) og 13,8% på BM (10,3%).

Andelen utlån til personmarkedet utgjør 65% av de totale utlånene per 1Q24 (67%).
Konsernets utlån spesifiseres i note 10 i kvartalsregnskapet. 

Innskudd fra kunder er konsernets viktigste finansieringskilde, og i note 16 i kvartalsregnskapet fremkommer en oversikt over bankens innskudd.

Innskuddsdekningen per 1Q24 er 84%, mot 86% per 1Q23. Foruten ansvarlig kapital og kundeinnskudd representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet i hovedsak bankens øvrige finansiering. Bankens tilgang på likviditet, og nøkkeltall for likviditet, er tilfredsstillende. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt nivå. LCR (Liquidity Coverage Ratio) per 1Q24 er 150% (141%). NSFR (Net Stable Funding Ratio) per 1Q24 er 121% (120%).

Senior preferred rating i Moodys per 31.03.24 er Aa3, og senior non-perferred rating A3.

Det vises for øvrig til note 22 i kvartalsregnskapet om likviditetsrisiko.

SpareBank 1 Nord-Norge er underlagt regulatoriske kapitalkrav i henhold til CRR2/CRDV.

I desember 2023 fattet Finanstilsynet et nytt pilar 2-vedtak (SREP) for SpareBank 1 Nord-Norge. Fra og med 31.12.23 er pilar 2-kravet 1,4% av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Videre skal minstekravet oppfylles med minimum 56,25% ren kjernekapital og minst 75% kjernekapital.

Konsernet benytter proporsjonal konsolidering av eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank1 Næringskreditt, SpareBank 1 Kreditt, SpareBank 1 Markets og BN Bank i kapitaldekningsrapporteringen.

Beregningen gjøres både med at andel av resultat hittil i år, som ikke er antatt satt av til utbytte henhold til utbyttepolitikk (50%), er tatt med i kapitalen, og helt uten resultatandel som normalt tilsvarer en utbyttegrad på 100%.

For nærmere beskrivelse av området vises det til konsernets årsrapport.

Konsernets rene kjernekapital per utgangen av 1Q24 på 13.283 mill. kroner, og er 628 mill. kroner høyere enn ved per utgangen av 1Q23 (12.655 mill. kroner), og 183 mill. kroner lavere enn per utgangen av 4Q23 (13.466 mill. kroner). I beregningen per 1Q24 inngår ingen resultatandel. Endringen i siste kvartal skyldes i all hovedsak økte fradragsposter på vesentlige eierposter i TS/FKV, tapsfradrag, og fradrag pga. verdsettelser til virkelig verdi.

Ren kjernekapital på 16,6% er 0,8 prosentpoeng over konsernets kapitalmål (15,8%), og 1,8 prosentpoeng over regulatorisk minimumsnivå (14,8%). Dersom resultatandel i henhold til utbyttepolitikk (50%) tas med i beregningen per utgangen av 1Q24, er ren kjernekapital 17,0%.

Totalt beregningsgrunnlag (RWA) per 1Q24 er på 80.149 mill. kroner, og har gått opp med 7.078 mill. kroner i forhold til 1Q23 (73.071 mill. kroner), og 1.622 mill. kroner i forhold til 4Q23 (78.527 mill. kroner). Dette skyldes i hovedsak vekst og dermed økt eksponering i utlånsporteføljen.

Beregningen av kapitaldekning fremkommer i kvartalsregnskapets note 21.

Utviklingen i nordnorsk økonomi har de siste 15 årene vært bedre enn snittet av landet for øvrig. Nord-Norge har fortsatt lavere arbeidsledighet enn snittet i Norge, og viktige bransjer i regionen går godt, også drevet av høye råvarepriser og svak kronekurs. Regionen har også hatt lave kraftpriser. Dersom dette konkurransefortrinnet skal beholdes slik at man kan realisere ambisiøse planer om utbygging av ny grønn industri, er det behov for å bygge ut mer kraft i regionen.

Valutakurs er en viktig faktor for en eksportorientert nordnorsk økonomi, og en svak krone som vi har nå, er alt annet likt gunstig for nordnorsk økonomi. Lønnsomheten i viktige bransjer i regionen tilsier at en forventet styrking av kronekursen vil ha store negative konsekvenser. Den positive effekten av tilsvarende lavere rente for konsernets kunder med utlån, vil uansett kunne veie opp for eventuelle negative konsekvenser.

Sammenlignet med de siste årene er rentene kommet opp på et høyt nivå. Høy rente er negativt for mange næringer, og konsernet merker det i første omgang på redusert igangsetting av nye bolig-, bygg- og anleggsprosjekter. Det merkes også i varehandelen, spesielt i bilbransjen og på kapitalvarer. Næringseiendom vil også påvirkes negativt. Selv om vår landsdel har mye mer moderate yield nivåer enn sentrale byer sørpå, så har konsernet sett fallende eiendomsverdier, uten at dette i noen særlig grad har manifestert seg gjennom omsetning. Så lenge den underliggende økonomien går godt, og ledighetsnivåene er lave, forventer vi ingen store negative skift på næringseiendom.

Den langsiktige effekten av grunnrentebeskatning, og en kraftig skjerpelse av formuesskatten de siste årene, har imidlertid gitt negative impulser til nordnorsk økonomi. Med en endelig avklaring rundt nivå på grunnrenteskatten forventes det at investeringsnivået i havbruksnæringen tar seg noe opp, også drevet av høye priser på sjømat. I hvitfisknæringen har reduserte kvoter, høye renter og høye priser på bunkers gitt noe større usikkerhet enn det har vært de siste årene. Fortsatt høye priser på, og god etterspørsel etter sjømat drar i motsatt retning.

En stor offentlig sektor har tidligere vist seg gunstig for regionen i nedgangstider. Det er nå signalisert fra regjeringen at det vil komme store investeringer i forsvaret de neste årene, hvorav vesentlige deler vil være investeringer i infrastruktur og personell som vil tilfalle regionen. Totaleffekten av positive og negative effekter er ikke gitt, men det er fortsatt grunn til å forvente at Nord-Norge vil komme bedre ut enn resten av landet også i de kommende årene. 2024 vil likevel bli et mer krevende år for i landsdelen enn de foregående årene. Det krever ekstra årvåkenhet og en bank som er proaktiv ovenfor våre kunder, noe konsernet legger stor vekt på.

SpareBank 1 er godt posisjonert, svært solid og likvid, med en god kundeportefølje og en sterk markedsposisjon i en landsdel med gode forutsetninger for en gunstig økonomisk utvikling. Gjennom stort kundefokus og god kjennskap til folk og næringer i landsdelen vil konsernet styrke sin markedsposisjon både i 2024 og i fremtiden.

De fremtidige utsiktene for konsernet vurderes etter forholdene som gode.

Tromsø, 7. mai 2024
Styret i SpareBank 1 Nord-Norge