1. Kvartal 2024

SpareBank 1 Nord-Norge avlegger kvartalsregnskapet i samsvar med børsforskrift og internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS regnskapsstandarder) godkjent av EU og norske myndigheter, herunder IAS 34 - Delårsrapportering.

Kvartalsregnskapet omfatter ikke all informasjon som kreves i et fullstendig årsregnskap og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2023.

Konsernet har i denne kvartalsrapporteringen benyttet de sammen regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som i siste årsregnskap.

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. I fjorårets årsregnskap note 3 er det redegjort for vesentlige estimater og vurderingsposter.

Tap utlån
SpareBank 1 Nord-Norge benytter en modell for å beregne forventet kredittap (Expected Credit Loss – ECL) etter IFRS 9. En nærmere beskrivelse av ECL-modellen finnes i årsregnskapets note 13.

Resultat av beregnet ECL fremkommer i kvartalsregnskapets note 8 og 11.
Beregningen av forventet kredittap gjøres månedlig og tar utgangspunkt i en objektiv og sannsynlighetsvektet analyse av alternative utfall, der det også tas hensyn til tidsverdien av forventede kontantstrømmer. Analysen baseres på relevant informasjon som er tilgjengelig per rapporteringstidspunktet, og bygger på tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede tap.
• SC1 «Base case» representere det mest sannsynlige utfallet. Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling på eiendom.
• SC2 «downside case»: representerer et utfall som er betydelig mer negativt enn SC1. Forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling på eiendom er på nivå med en svært alvorlig nedgangskonjunktur.
• SC3 «Best case»: representerer et utfall som er betydelig mer positivt enn SC1 og skal gjenspeile forklaringsvariablenes nivå i en høykonjunktur.

Makrosituasjonen ved utgangen av 1Q24 vurderes å ha bedret seg noe, og dermed er sannsynlig utfall for base-case satt opp samtidig som sannsynlig utfall for downside case er tatt ned. Vekting på de respektive scenarioene er justert fra 70/25/5% ved forrige kvartal til 75/20/5% per 31.03.24.

Bransjer og utvikling på enkeltkunder følges i tillegg opp tett gjennom såkalt watchlist på kundeengasjementsnivå, samt merking av kunder med forbearance (betalingslettelse).
Det er ikke gjort vesentlige justeringer av kunder på watchlist per 1Q24.

Sensitivitetsanalyse
Tabellen under viser beregnet ECL for de tre anvendte scenarioene isolert sett. Beregningene er fordelt på hovedsegmentene personkunder og bedriftskunder, som summerer seg til morbank. Utover segmentfordelt ECL ved anvendt scenariovekting (75/20/5%), viser tabellen fire alternative scenariovektinger, med justering av sannsynlighet for forventet scenario (70/25/5%, 70/30/0%, 65/25/10% og 60/30/10 %).

På startdatoen for en leieavtale innregner konsernet en forpliktelse til å betale leie og en eiendel som representerer retten til å bruke den underliggende eiendelen i leieperioden ("bruksrett"). Konsernet fastsetter verdien på leieforpliktelsene og bruksrettene til nåverdien av gjenværende leiebetalinger, diskontert ved hjelp av konsernets marginale lånerente.

Rentekostnader på leieforpliktelsen kostnadsføres løpende, og bruksretter avskrives lineært over leieperioden.

Konsernets leide eiendeler inkluderer i all hovedsak kontorer og naturlig tilknyttede lokaliteter. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens periode. Konsernet vurderer løpende, og ved inngåelse av en avtale, om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Leieavtalene har forskjellig løpetid og opsjonsstruktur.

Tabellen viser SNN's segmenter iht IFRS 8. Viser for øvrig til note 4 i konsernets årsrapport for 2023.
Segmentet Kapitalmarked - våre kapitalmarkedsprodukter - skal i 2024 ivartas av SB1 Markets.

Utlån til amortisert kosts
Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. For utlån til amortisert kost er det foretatt beregning av forventet kredittap (ECL-expected credit loss) og tapsavsetninger etter IFRS 9.

Utlån til virkelig verdi over resultat
Fastrentelån til kunder er valgt klassifisert til virkelig verdi over resultat.

Utlån til virkelig verdi over totalresultat (Other Comprehensive Income-OCI)
Banken selger deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SB1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer slike boliglån til virkelig verdi over totalresultat (OCI).

Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifisert verdsatt til virkelig verdi grupperes i tre ulike nivåer alt etter hvor pålitelig metoden brukt for verdsettelse anses å være.
Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder for slike eiendeler og forpliktelser Nivå 2: Bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men direkte eller indirekte observerbare priser for slike eiendeler og forpliktelser, og som også inkluderer priser i ikke aktive markeder. Nivå 3: Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2, benyttes egne verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
Aksjer: Aksjer som er klassifisert i nivå 3 omfatter investeringer i enkelte unoterte aksjer. Disse omfatter blant annet unoterte aksjer gjennom selskapet SNN Portefølje. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Utlån til kunder med fast rente:
Virkelig verdi av fastrenteutlån i nivå 3 fastsettes ved at lånenes faktiske kontantstrømmer neddiskonteres med en diskonteringsfaktor basert på swaprente tillagt et marginkrav. I marginkravet inngår kredittpåslag, administrativt påslag, forventet tap og likviditetspremie. Banken vurderer fortløpende endringer i observerbare markedsrenter som kan påvirke verdien av disse lånene. Det gjøres også en fortløpende vurdering av mulige forskjeller mellom diskonteringsrente og observerbare markedsrenter for tilsvarende utlån. Banken foretar nødvendige justeringer av diskonteringsrenten dersom denne forskjellen blir betydelig. Verdiendringer på lånene inngår i sin helhet i resultatet på linjen netto verdiendringer på finansielle eiendeler. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som også regnskapføres til virkelig verdi over resultat.

Eierandelskapitalen er på 1 807 164 288 kroner, fordelt på 100 398 016 egenkapitalbevis, hvert pålydende 18 kroner.

Fondsobligasjoner

Fem fondsobligasjoner utstedt av banken omfattes ikke av IFRS-regelverkets definisjon av gjeld, og er derfor klassifisert som egenkapital. Påløpte renter på fondsobligasjonslån er på denne bakgrunn ikke kostnadsført i resultatregnskapet, men er belastet direkte mot egenkapitalen.

Ved beregning av nøkkeltall tilknyttet egenkapitalen og egenkapitalbevisene, er derfor det regnskapsmessige resultatet fratrukket påløpte renter på fondsobligasjoner. I balansen er samtidig egenkapitalen fratrukket fondsobligasjoner. Dette sikrer at relevante nøkkeltall for bankens eiere beregnes på grunnlag av det resultat og den egenkapital som reelt sett tilhører eierne.

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene innebærer at de inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål, se note 21.

Utbyttepolicy

Bankens utbyttepolitikk sier at banken tar sikte på å gi en konkurransedyktig direkteavkastning for bankens eiere. Forutsatt at bankens soliditet er på et tilfredsstillende nivå, og det ikke foreligger kjente forhold som tilsier økt behov for kapital, er målsettingen å betale ut minimum 50 % av årets resultat.

Omsetningsstatistikk

Kursutvikling NONG

For at periodens resultat skal kunne innregnes i kapitaldekningsrapporteringen, er det et regulatorisk krav at kvartalsregnskapet må være revidert. For 1. kvartal 2024 er kvartalsregnskapet ikke revidert, og periodens resultat er dermed ikke innregnet i kapitaldekningen. Dersom 50 % av periodens resultat hadde blitt innregnet i kapitaldekningen ville konsernets ren kjernekapitaldekning vært 17,0 %.

Ansvarlig kapital og konvertibel gjeld

I forbindelse med Finanstilsynets arbeid med kriseplaner for norske banker, mottok SpareBank 1 Nord-Norge i desember 2023 et oppdatert vedtak om fastsatt minstekrav til sum av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL- Minimum requirement for own funds and eligible liabilities). Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital ved intern oppkapitalisering (bail-in), slik at foretakene har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.

Bankens effektive MREL-behov per 31.03.2024 er fastsatt til 35,20 % og er summen av MREL-prosent på 25,75 % og et kombinert bufferkrav (CBR) på 9,45 % av det til enhver tid gjeldende justerte risikovektede beregningsgrunnlaget (TREA).

Fra 01.01.24 skal foretaket i tillegg oppfylle det fulle minstekravet til samlet etterstillelse på 28,25 % av justert beregningsgrunnlag. Etterstillelse betyr at deler av kravet skal oppfylles med ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med prioritet som oppfyller kravene i finansforetaksloven §20-32(1) nr. 4. Minstekravet kan dermed kun oppfylles med ansvarlig kapital og etterstilt gjeld.

Til og med 31.12.2023 kunne differansen mellom effektivt MREL-behov og etterstillelseskravet oppfylles med all usikret seniorgjeld, med løpetid på minst 12 måneder.
Fra og med 01.01.2024 kan denne differansen kun oppfylles med senior usikret gjeld som tilfredsstiller kravene i i finansforetaksforskriften § 20-7a, første ledd.

I tabellen nedenfor presenteres gjeldende vektende krav og bankens oppfyllelse av dem..

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/eller risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. SNN utarbeider årlig en likviditetsstrategi som blant annet setter rammer og mål for bankens likviditetsrisiko.
 
Konsernets likviditetsrisiko dekkes ved opptak av fremmedkapital, samt gjennom bankens likviditetsreserve/buffer, herunder salg av boliglån til SB1 Boligkreditt.
 
Banken har et daglig og aktivt forhold til styringen av likviditetsrisikoen i konsernet. SpareBank 1 Nord-Norge skal til enhver tid overholde regulatoriske minimumsnivå til forsvarlig likviditetsstyring.
 
Gjennomsnittlig restløpetid på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var 2,7 år per 31.12.23.
Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, Liquidity Coverage Ratio (LCR) viste ved utgangen av kvartalet 150 % (141 %).
NSFR (Net Stable Funding Ratio) per 31.03.24 er 121% (120 %).

Det har ikke vært noen endringer i konsernstruktur 1. kvartal 2024.

Det er for øvrig ikke fremkommet ny informasjon i perioden frem til styrets endelige behandling av regnskapet som har vesentlig betydning for kvartalsregnskapet.