Styrets beretning– 4. kvartal 2025
Resultater og sentrale nøkkeltall
| (Beløp i mill kroner) | 4Q25 | 4Q24 | Endring | 31.12.25 | 31.12.24 | Endring |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat etter skatt | 792 | 852 | - 60 | 3 457 | 3 663 | - 206 |
| Resultat per egenkapitalbevis | 3,52 | 3,79 | -0,27 | 15,29 | 16,30 | -1,01 |
| Egenkapitalavkastning | 16,1 % | 18,9 % | -2,8 % | 18,1 % | 21,8 % | -3,6 % |
| Kostnadsprosent | 35,5 % | 35,2 % | -0,3 % | 32,5 % | 30,2 % | -2,3 % |
| Ren kjernekapitaldekning | 16,2 % | 14,9 % | 1,3 % | 16,2 % | 14,9 % | 1,3 % |
| Vekst utlån PM | 11,2 % | 8,2 % | 3,0 % | 9,8 % | 5,6 % | 4,2 % |
| Vekst utlån BM | 1,7 % | -1,2 % | 2,9 % | 2,2 % | 3,8 % | -1,6 % |
| Vekst sum utlån | 8,0 % | 4,9 % | 3,1 % | 7,1 % | 5,0 % | 2,2 % |
| Vekst innskudd PM | 5,2 % | 3,3 % | 1,9 % | 8,0 % | 5,0 % | 3,0 % |
| Vekst innskudd BM | 14,8 % | 11,9 % | 2,9 % | 7,4 % | 7,6 % | -0,1 % |
| Vekst sum innskudd | 9,7 % | 7,3 % | 2,4 % | 7,7 % | 6,2 % | 1,5 % |
| Resultat fra eierinteresser | 187 | 132 | 55 | 607 | 826 | - 219 |
| Resultat fra øvrige finansielle eiendeler | 45 | 14 | 31 | 364 | 230 | 134 |
| Tap på utlån | 58 | 24 | - 34 | 81 | 110 | 29 |
Viktige hendelser i kvartalet
SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) er tilfreds med resultatene i 4Q25. Resultatene er drevet av god underliggende bankdrift, lave tap, gode bidrag fra allianseselskapene, og en positiv finanslinje. Samlet utlånsvekst i kvartalet (annualisert) har vært på 8,0 % som innebærer at konsernet tar markedsandeler. En egenkapitalavkastning i 4Q25 isolert på 16,1 %, og en cost/income på 35,5 %, er godt innenfor konsernets målsetting.
SNN har gjennom hele 2025 levert betydelig høyere utlånsvekst på PM enn underliggende kredittvekst, med en samlet annualisert utlånsvekst på 11,2 % (inkl. lån overført SB1 Boligkreditt), mens faktisk 12 måneders vekst har vært på 9,8 %. BM veksten (annualisert) i 4Q25 er på 1,7, og faktisk 12 måneders vekst er på 2,2 %. Veksten på PM har vært god gjennom hele 2025, og konsernet har lykkes med vår strategi om å ta markedsandeler, spesielt i regioner med befolkningsvekst. På BM er veksten lavere enn den har vært i de senere år, noe som både henger sammen med lav ny boligbygging og generell usikkerhet rundt konjunkturutviklingen. Her spiller både vedvarende høye norske renter, og geopolitisk usikkerhet inn. På grunn av den økonomiske usikkerheten er utlånsveksten på BM fortsatt svak, men på linje med underliggende kredittvekst. Banken forventer noe høyere utlånsvekst på BM utover i 2026, og opprettholder således forventingene om utlånsvekst på BM for 2026 på 2-5 %. Forventningen til utlånsvekst PM for 2026 er på 6-9 %.
Til tross for noe lavere BM vekst enn i foregående år tar konsernet markedsandeler på alle produktområder, noe som viser stor grad av konkurransedyktighet. Det underliggende økonomiske grunnlaget for store deler av regionens næringsliv vurderes som godt. Over tid har den makroøkonomiske situasjonen i Nord-Norge vært bedre enn snittet av landet for øvrig. Viktige faktorer har vært sterke priser på råvarer, svak kronekurs og lave kraftpriser. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg med det første, selv om torskekvotene er på lave nivåer. Forsvaret i Nord-Norge står ovenfor store investeringer de nærmeste årene, og det vil også måtte investeres mye i infrastruktur i landsdelen. Det forventes at dette vil gi positive ringvirkninger for landsdelen og banken.
Underliggende tap er fortsatt lave, til tross for tap på 58 mill. kroner i Q425. I all hovedsak skyldes tapene i Q425 en økning i individuelle tapsavsetninger på 43 mill. kroner og en økning i konstaterte tap på 24 mill. kroner. Størst enkelteffekt på individuelle tapsavsetninger kommer i kvartalet fra SNN Finans med 35 mill. kroner fordelt på to engasjementer. Videre er det konstaterte tap på 24 mill. kroner fra morbank. Positiv migrering i porteføljen grunnet endringer i makroforutsetninger i ECL-modellen i tråd med Norges Banks estimater, reduserte tapsavsetningene i Q425 med 17 mill. kroner. Tapene er historisk sett fortsatt på lave nivåer. Det kan henge sammen med at konsernet i de senere år har jobbet systematisk med å ta ned risikoen i utlånsporteføljen.
Konsernets utlånsportefølje ansees solid, og det store flertall av kunder virker å håndtere de makroøkonomiske utfordringene på en god måte. Konsernet observerer likevel at enkeltkunder og utsatte bransjer har større utfordringer enn andre. Av den grunn har konsernet av forsiktighetshensyn valgt å sette både enkeltengasjement og større engasjement i utsatte bransjer på «watchlist». Dette innebærer en løpende og tett oppfølging av disse engasjementene. Til tross for reduserte markedsforventinger til en stor rentenedgang, er det rimelig grei optimisme i næringslivet, og utsiktene for 2026 ansees gode. Til tross for dette vektlegger konsernet fortsatt en tett oppfølging av kunder spesielt på BM, men også for utsatte kunder på PM.
SNN har en god kundeportefølje, en sterk markedsposisjon, konkurransedyktige betingelser, og kostnadseffektiv drift. Konsernet er derfor godt posisjonert for å være en god samarbeidspartner for kunder i Nord-Norge, og forventer fortsatt å ta markedsandeler gjennom en lønnsom og balansert vekst.
Makroøkonomisk utvikling
Global økonomi – Et godt år for aksjemarkedene
Den globale økonomien avsluttet 2025 med en moderat, men robust vekst, fallende inflasjon, og en gradvis normalisering av pengepolitikken. I USA leverte FED (den amerikanske sentralbanken) tre påfølgende rentekutt gjennom høsten, og styringsrenten i USA lå dermed i intervallet 3,50-3,75 prosent ved årsskiftet. Signalene i etterkant av møtet har vært tydelige, sentralbanken ønsker nå å avvente nye datapunkter før eventuelle videre kutt gjennomføres.
Arbeidsmarkedet i USA har vist et mer sammensatt bilde. Jobbveksten avtok betraktelig i november, samtidig som ledigheten steg til 4,6 prosent. Til tross for dette holdt tallene for førstegangssøknader om ledighetstrygd seg på et veldig lavt nivå. Inflasjonen fortsetter å avta, kjerneinflasjonen i november falt til 2,6 prosent, som er noe lavere enn konsensusforventningene i forkant. Det ventes også videre redusert prispress inneværende år. Privat konsum er, og har alltid vært, en viktig del av den amerikanske økonomien.
I Europa har de største sentralbankene valgt en tydelig avventet linje. ECB (den europeiske sentralbanken) holdt renten uendret på 2,0 prosent, og signaliserte at nivået ligger nært det som må ansees som passende gitt dagens økonomiske situasjon. I Sverige ble styringsrenten holdt uendret på 1,75 prosent. Den svenske økonomien viser tydelige tegn på forbedring, med oppgang både i PMI-indekser, innenlands etterspørsel, og BNP-vekst. I Storbritannia gjennomførte Bank of England et ventet kutt til 3,75 prosent etter en svak utvikling i sysselsetting og lønnsvekst.
Etter et volatilt år i aksjemarkedet endte den brede amerikanske indeksen S&P500 opp 16,4 prosent, etter å ha vært ned over 15 prosent i forbindelse med Liberation Day som fant sted i april 2025. I Europa endte FTSE100-indeksen med en oppgang på hele 21,5 prosent.
Norsk økonomi – lav ledighet og avtakende inflasjon
Det norske arbeidsmarkedet fremstår fremdeles stramt, til tross for tegn til svekkelse. AKU-ledigheten (arbeidskraftsundersøkelsen) var på 4,1 prosent ved inngangen av 2025, og har steget til 4,5 prosent ved utgangen av året. For den registrerte ledigheten er imidlertid signalet motsatt, her er det en nedgang fra 2,3 prosent i januar til 2,1 ved årsslutt 2025. Det lave nivået bidrar til å redusere presset for raske rentekutt, og bekrefter Norges Banks vurdering om at økonomien er nær kapasitetsgrensen.
Kjerneinflasjonen avtok til 3,0 prosent gjennom høsten, og er dermed i tråd med sentralbankens forventninger, men ligger fortsatt et stykke over målet som er en langsiktig kjerneinflasjon på 2,0 prosent.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,0 prosent ved siste rentemøte, samtidig som de justerte rentebanen noe ned. Markedet priser nå inn en 50 prosent sannsynlighet for at neste rentekutt kommer i juni 2026. Sentralbanken signaliserer at den ikke har hastverk, og ønsker å se utviklingen i inflasjon, arbeidsmarked, og lønnsutviklingen før renten eventuelt kuttes ytterligere.
Boligmarkedet viste fortsatt prisvekst gjennom 2025, godt hjulpet av et sterkt lønnsoppgjør, lav igangsetting av nye boliger, og begrenset tilbudsvekst. Igangsettingen av nye boliger er nå på et historisk lavt nivå, noe som gir direkte konsekvenser for næringslivet, spesielt for bygg- og anleggsnæringen.
Oslo Børs endte året med en sterk oppgang, og har i løpet av 2025 økt med hele 18,5 prosent.
Nord-norsk økonomi – Privat utleie gir milliardinntekter
Privat korttidsutleie er blitt en milliardindustri i deler av Nord-Norge. For mange, spesielt i Tromsø og Lofoten, er det blitt en viktig inntektskilde, men veksten setter også press på boligmarkedet, infrastruktur og lokalsamfunn.
De siste årene har delingsøkonomien gjort sitt inntog, og i Nord-Norge er det få eksempler som illustrerer dette bedre enn den eksplosive veksten i Airbnb som har gitt betydelige inntekter til private husholdninger. Med økende internasjonal turisme har etterspørselen etter overnatting skutt i været.
Mens tradisjonelle hoteller har opplevd kapasitetsutfordringer i høysesongene, har Airbnb åpnet for en svært lønnsom utnyttelse av private boliger, hybler og fritidsleiligheter.
I januar 2025 var det hele 3.382 unike enheter som var booket i Tromsø – dette er det høyeste antallet som har vært registrert. Ved inngangen til sommeren var det 1.559 ulike enheter som var booket i Lofoten. Det sier noe om hvor mange som nå tilbyr overnatting via Airbnb.
Tallene viser at utleieinntektene utgjør store summer, med et bredt spekter av husstander som nå har Airbnb som en viktig inntektskilde, enten som tilleggsinntekt eller i noen tilfeller som hovedinntekt.
I 2024 var omsetningen gjennom Airbnb i Tromsø på 665 millioner kroner, en vekst på 343 millioner sammenlignet med 2023. På to år har omsetningen altså økt med over en halv milliard kroner. Ser man på siste halvdel av 2024 og første halvdel av 2025, har omsetningen vært på 910 millioner kroner. Til sammenligning var alle losjiinntekter ved hoteller i Troms fylke på 1,5 milliarder kroner i samme periode.
Den sterke veksten i privat korttidsutleie gjennom Airbnb og lignende plattformer har på kort tid etablert seg som en betydelig inntektskilde særlig i de turisttunge områdene som Tromsø og Lofoten. Dette fenomenet illustrerer hvordan delingsøkonomien endrer boligmarkedet og inntektsstrukturen lokalt.
Hele rapporten om utviklingen i norsk og nordnorsk økonomi kan leses på kbnn.no.
Bærekraft
I fjerde kvartal 2025 har konsernets styre vedtatt en revidert omstillingsplan med mål på utslippskutt frem mot 2050 for egen drift, boliglån, næringseiendom, havbruk og fiskeri. Videre har arbeidet med konsernets bærekraftrapportering og taksonomi vært hovedprioritet. Regnskapsåret 2025 er det andre året konsernet rapporterer i henhold til CSRD.
Resultatutvikling
| (Beløp i mill kroner) | 4Q25 | 4Q24 | Resultateffekt |
|---|---|---|---|
| Sum inntekter | 1 615 | 1 691 | - 76 |
| Sum kostnader | 574 | 596 | 22 |
| Tap | 58 | 24 | -34 |
| Skatt | 191 | 219 | 28 |
| Resultat | 792 | 852 | -60 |
Konsernets lønnsomhetsmål er en egenkapitalavkastning på topp blant sammenlignbare finanskonsern. Styret vurderer for tiden dette til å være en egenkapitalavkastning på 14 % eller mer.
Resultatregnskapet for 4Q25 isolert etter skatt viser et overskudd på 792 mill. kroner (852 mill. kroner), som gir en egenkapitalavkastning i kvartalet på 16,1 % (18,9 %).
Årsresultatet for 2025 etter skatt endte på 3.457 mill. kroner (3.663 mill. kroner). Egenkapitalavkastningen i år ble 18,2 % (21,8 %). Resultatet for 2025 var ekstraordinært høyt på grunn av gevinster vedrørende fusjon mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring, og salget av Sparebank 1 Nord-Norge Pensjonskasse.
Netto renteinntekter
Norges Bank har i løpet av året satt ned renten i juni og september, begge ganger med 0,25 prosentpoeng. Styringsrenten ligger dermed på 4,0 % ved utgangen av året. Effekten av renteendringene for kvartalet sees spesielt i siste halvdel av fjerde kvartal.
Netto renteinntekter i 4Q25 var på 1 004 mill. kroner (1 027 mill. kroner), som er 12 mill. kroner lavere enn forrige kvartal. For hele 2025 er netto renteinntekter 4.030 mill. kroner, som er på samme nivå som fjoråret (4.028 mill. kroner).
I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør netto renteinntekter 2,85 % per 4Q25 (3,03 %).
Fundingkostnad i kredittforetakene har hatt en liten nedgang i siste kvartal.
Netto provisjons- og andre inntekter
Netto provisjons- og andre inntekter i 4Q25 er på 379 mill. kroner (518 mill. kroner). Inntekten er økt med 15 mill. kroner fra 3Q25 (364 mill. kroner).
Netto provisjons- og andre inntekter for 2025 er 1.459 mill. kroner, som er en nedgang fra i fjor på 5,3 % (1.541 mill. kroner). 2024 hadde en positiv engangseffekt knyttet til gevinst ved salg av SpareBank 1 Nord-Norge Pensjonskasse på 176 mill. kroner.
SpareBank 1 Boligkreditt bidrar positivt i kvartalsregnskapet med 57 mill. kroner (41 mill. kroner) i provisjoner, som er 3 mill. kroner mindre enn forrige kvartal (60 mill. kroner). Provisjonssatsen fra SpareBank 1 Boligkreditt er økt i 2025, noe som er med på å bidra til at provisjonsinntekten hittil i år er 234 mill. kroner (178 mill. kroner). Endringen i provisjonssatsen gir økte provisjonsinntekter, samtidig som resultatandelen reduseres. I sum for regnskapet gir dette ingen effekt.
Det vises til note 4 i kvartalsregnskapet med nærmere spesifikasjon av netto provisjons- og andre inntekter.
Netto inntekter på finansielle investeringer
Netto inntekter på finansielle investeringer er i 4Q25 på 232 mill. kroner (146 mill. kroner), dette er på samme nivå som 3Q25 (237 mill. kroner). Utbytter og resultatandeler utgjør 200 mill. kroner i kvartalet, verdiendring av aksjer og andre verdipapirer utgjør 36 mill. kroner, og verdiendring valuta og derivater utgjør -4 mill. kroner.
Netto inntekter på finansielle investeringer for 2025 er på 971 mill. kroner (1.056 mill. kroner). Utbytte og resultatandeler utgjør 743 mill. kroner, mens verdiendring av aksjer og andre verdipapirer utgjør 235 mill. kroner. Gevinst/tap og netto verdiendring på valuta og derivater, samt utlån, utgjør -7 mill. kroner. Nedgangen sammenlignet med 2024 skyldes en positiv engangseffekt i 3Q24 på 452 mill. kroner i forbindelse med fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring.
Utvikling i markedsdivisjoner
Personmarked (PM)
Netto renteinntekter i 4Q25 er på 426 mill. kroner (469 mill. kroner), en økning på 18 mill. kroner i forhold til 3Q25 (408 mill. kroner). Akkumulert for året er netto renteinntekter på 1.701 mill. kroner (1.795 mill. kroner).
Netto provisjons- og andre inntekter i kvartalet er 212 mill. kroner (245 mill. kroner), mot 246 mill. kroner i 3Q25. Provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt siste kvartal er på 58 mill. kroner, 17 mill. kroner høyere enn i 4Q24 (41 mill. kroner), men 2 mill. kroner lavere enn i 3Q25 (60 mill. kroner).
Akkumulert i år er netto provisjons- og andre inntekter 798 mill. kroner (731 mill. kroner). Den største enkeltårsaken til økningen fra samme periode i fjor er provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt på 234 mill. kroner (178 mill. kroner), noe som er en regnskapsteknisk endring og ikke gir effekt på det totale resultatet.
Marginutvikling PM målt mot snitt 3 mnd. NIBOR:
Utlånsmarginen til PM, målt mot snitt 3 mnd. NIBOR, er gjennom kvartalet redusert med 0,15 prosentpoeng (+0,01 prosentpoeng). Produktrentene har falt mer enn NIBOR i fjerde kvartal, noe som gir en nedgang i marginen. Utlånsvekst PM for 4Q25, inkl. lån overført til SB1 Boligkreditt, er på 2,8 % (2,1 %). Annualisert gir dette en årsvekst på 11,2 % (8,2 %). Faktisk vekst siste 12 måneder er på 9,8 % (5,6 %). Totalt brutto utlånsvolum PM morbank, ekskl. lån overført til SB1 Boligkreditt per 4Q25 er på 48.662 mill. kroner (45.805 mill. kroner).
I 4Q25 har innskuddsmarginen hatt en økning på 0,02 prosentpoeng (nedgang på 0,06 prosentpoeng). NIBOR-renten falt i slutten av 3Q25, etter Norges banks rentekutt, noe som isolert sett vil gi negativ effekt på innskuddsmarginen fremover. Konsernet arbeider aktivt med å opprettholde innskuddsmarginen, noe som synliggjøres av økt margin sett mot 3Q25. Samtidig vil fremtidig utvikling avhenge av utviklingen i NIBOR-renten og konkurransesituasjonen på innskudd.
Innskuddsvekst PM siste kvartal er på 1,3 % (0,8 %). Annualisert gir dette en årlig vekst på 5,2 %. Faktisk PM innskuddsvekst siste 12 måneder er på 8,0 % (5,0 %). Innskudd er en gunstig finansieringsform, og banken vil også i fortsettelsen vektlegge å opprettholde en høy innskuddsdekning.
Samlede driftskostnader i PM divisjonen i 4Q25 er 189 mill. kroner (143 mill. kroner), mot 175 mill. kroner i 3Q25. Akkumulert er driftskostnadene 705 mill. kroner (607 mill. kroner).
Per utgangen av 4Q25 er det tilknyttet 237 årsverk i morbank til PM divisjonen (227), 3 flere enn ved utgangen av 3Q25.
Det er tilbakeført tap på PM isolert i 4Q25 på 9 mill. kroner. I 3Q25 var det en tilbakeføring på 1 mill. kroner i tap. Hittil i år er det tilbakeført tap på 7 mill. kroner (18 mill. kroner i tapsføring).
Bedriftsmarked (BM)
Netto renteinntekter i 4Q25 er på 384 mill. kroner (409 mill. kroner), mot 369 mill. kroner i 3Q25. Hittil i år er netto renteinntekter på 1.524 mill. kroner (1.503 mill. kroner).
Netto provisjons- og andre inntekter i kvartalet er på 72 mill. kroner (135 mill. kroner), mot 49 mill. kroner i 3Q25. Akkumulert i 2025 er netto provisjons- og andre inntekter 220 mill. kroner (275 mill. kroner).
Marginutvikling BM mål mot snitt 3 mnd NIBOR:
Utlånsmargin BM målt mot snitt 3 mnd. NIBOR er redusert med 0,12 prosentpoeng til 2,44 % i 4Q25 etter en svak økning på samme tidspunkt i fjor. Margin på BM er i stor grad direkte knyttet til NIBOR-rentens utvikling, siden 78 % (76 %) av låneporteføljen er NIBOR-tilknyttet.
Utlånsvekst BM i 4Q25 isolert er på 0,4 % (-0,3 %), som annualisert utgjør 1,7 % (-1,2 %). Faktisk vekst siste 12 måneder er på 2,2% (3,8 %).
Kredittetterspørselen på BM er fortsatt lavere enn den har vært de siste årene, noe som i stor grad skyldes vedvarende høy rente, nærmest full stopp i ny boligbygging, og økt geopolitisk usikkerhet. Samlet brutto utlånsvolum BM morbank per 4Q25 er 56.852 mill. kroner (55.149 mill. kroner).
Innskuddsmargin BM målt mot 3 mnd. NIBOR har en marginal økning på 0,01 prosentpoeng mot 3Q25 (-0,04 prosentpoeng). Margin på BM innskudd er i stor grad direkte knyttet til NIBOR-rentens utvikling, siden 66 % (68 %) av innskuddsporteføljen er NIBOR-tilknyttet.
Vekst i BM innskudd isolert i 4Q25 er på 3,7 % (2,9 %). Annualisert utgjør dette 14,8 % (11,9 %). Faktisk innskuddsvekst siste 12 måneder er på 7,4 % inkl. offentlig marked (7,6 %).
Samlede driftskostnader i BM-divisjonen isolert i 4Q25 er på 134 mill. kroner (136 mill. kroner), mot 116 mill. kroner i 3Q25. Hittil i år er driftskostnadene på 467 mill. kroner (398 mill. kroner)
Per utgangen av 4Q25 var det 118 årsverk i morbanken tilknyttet BM divisjonen (99). Antall årsverk har dermed holdt seg stabilt siden forrige kvartal, hvor antallet var 117.
På BM er det isolert i 4Q25 tapskostnader på 57 mill. kroner (0 mill. kroner). Akkumulert hittil i år er tapskostnaden på utlån 62 mill. kroner (66 mill. kroner).
Finansielle investeringer – inntekter og hendelser i regnskapsperioden
Oversikt over kvartalets samlede inntekter fra finansielle investeringer finnes i kvartalsregnskapets note 5. I tillegg er resultater fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter spesifisert i note 13.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Resultatandeler fra TS (tilknyttede selskaper) og FKV (Felleskontrollert virksomhet) er på 187 mill. kroner isolert for 4Q25 (132 mill. kroner).
Akkumulert er resultatandelen fra TS og FKV på 607 mill. kroner (826 mill. kroner). Fjorårets resultat var ekstraordinært høyt da Eika Forsikring ble en del av Sparebank 1 Gruppen konsernet.
De vesentligste TS er kommentert under:
SpareBank 1 Gruppen
SpareBank 1 Gruppen konsern oppnådde et resultat i 4. kvartal på 1.544 mill. kroner (1.237 mill. kroner) før skatt og 1.245 mill. kroner (780 mill. kroner) etter skatt. Dette skyldes godt forsikringsresultat fra Fremtind Holding konsern grunnet økte premieinntekter og forbedret underliggende lønnsomhetsom bidrar til forbedring av skadeprosenten. Resultat fra netto investeringer er også betydelig bedret mot samme kvartal i fjor. Resultatbedringen etter skatt er på 464 mill. kroner mot samme kvartal i fjor.
SpareBank 1 Forsikring AS har en resultatbedring før skatt på 111 mill. kroner mot samme kvartal i fjor. Det er hovedsakelig resultat fra investeringskontrakter som er bedret med 48 mill. kroner fra samme kvartal året før. Dette skyldes økt bestand og lavere kostnader, men også resultatet på selskapsporteføljen er bedret. Totalt for 2025 fikk SpareBank 1 Gruppen konsern et resultat før skatt på 5.502 mill. kroner (2.904 mill. kroner) og 4.307 mill. kroner (2.202 mill. kroner) etter skatt. Majoritetsandelen av resultatet var 2.390 mill. kroner (1.050) mill. kroner.
SpareBank 1 Gruppen konsern sin egenkapitalavkastning i 4. kvartal ble 20,6 % (14,7) %. Annualisert egenkapitalavkastning ble dermed 18,6 % (11,9 %).
SpareBank 1 Nord-Norges andel av resultatet hittil i år er 446 mill. kroner (677 mill. kroner).
SpareBank 1 Boligkreditt
Resultatet for 4Q25 isolert er et overskudd på 126 mill. kroner (118 mill. kroner). Per 4Q25 er resultatet 500 mill. kroner, mot 614 mill. kroner samme tid i fjor. SpareBank 1 Nord-Norges andel av resultatet isolert i 4Q25 er 17 mill. kroner (16 mill. kroner), 75 mill. kroner akkumulert for 2025 (88 mill. kroner).
SpareBank 1 Forvaltning
Resultat etter skatt på 74 mill. kroner i 4. kvartal 2025 er ned fra 80 mill. kroner i 4. kvartal 2024. Driftsinntektene er 495 mill. kroner i 4. kvartal, opp fra 378 mill. kroner samme periode i fjor. Forvaltningshonorarer øker med 108 mill. kroner mot samme periode i fjor som følge av økt kapital under forvaltning. Andre inntekter øker med 9 mill. kroner mot samme periode i fjor, hovedsakelig som følge av økte priser på tjenester som leveres til bankene, og reversering av aktivering som viderefaktureres bankene.
Samlede driftskostnader øker med 121 mill. kroner mot samme periode i 2024. Akkumulert for året øker samlede driftskostnader med 469 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte returprovisjoner som følge av innfasing av pensjonsmidler.
Resultat etter skatt ender på 267 mill. kroner i 2025, opp fra 248 mill. kroner i 2024.
SpareBank 1 Nord-Norges andel av resultatet for 2025 er 33 mill. kroner.
SB1 Markets
SB1 Markets leverer et noe sterkere resultat isolert i Q4 25 på 78 mill. kroner sammenlignet med Q4 24 (64 mill. kroner). Investment Banking har bidratt med den største inntektsøkningen.
Akkumulert ender resultatet på 203 mill. kroner som er noe lavere enn fjoråret (224 mill. kroner)
SpareBank 1 Nord-Norges andel av resultatet for 2025 er 38 mill. kroner (41 mill. kroner)
Datterselskaper
Konsernets datterselskaper er fullt ut konsolidert inn i konsernets regnskap og leverer et samlet resultat etter skatt i kvartalet på 21 mill. kroner (27 mill. kroner). Hittil i år er resultatet etter skatt på 235 mill. kroner (222 mill. kroner).
EiendomsMegler 1 Nord-Norge
Selskapet har et resultat etter skatt på 0 mill. kroner i 4Q25. Tilsvarende resultat i 3Q25 var 7 mill. kroner. Antall solgte boliger i 4Q25 er 841 (870) mot 1.044 solgte boliger i 3Q25.
Driftsinntektene i 4Q25 er 58 mill. kroner (likt i 4Q24). Kostnadene i kvartalet er lik driftsinntektene på 58 mill. kroner (55 mill. kroner). Det er 110 (114) årsverk ansatt per utgangen av 4Q25.
Akkumulert er resultat etter skatt 31 mill. kroner (25 mill. kroner). Driftsinntektene er 245 mill. kroner (226 mill. kroner), mens driftskostnadene er 208 mill. kroner (195 mill. kroner).
Det er solgt 3.792 enheter i 2025 (3.598).
SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge
Selskapet har et negativt resultat etter skatt på -13 mill. kroner isolert i 4Q25 (-12 mill. kroner).
Driftsinntektene i 4Q25 er 76 mill. kroner, mens totale kostnader er 93 mill. kroner. Selskapet står i en omstruktureringsprosess etter to fusjoner i 2024, og det forventes en gradvis forbedring av resultatet de neste årene.
Det er 276 (290) årsverk ansatt per utgangen av 4Q25, tilsvarende en reduksjon på 5 årsverk fra 3Q25
For 2025 er resultatet etter skatt 3 mill. kroner (7 mill. kroner).
SpareBank 1 Finans Nord-Norge
Selskapet har et resultat etter skatt på 33 mill. kroner i 4Q25 (35 mill. kroner). Selskapets inntekter er stabile sammenlignet med samme periode i fjor, fra 107 mill. kroner i 4Q24 til 104 mill. kroner i 4Q25. Samtidig er driftskostnadene redusert med 21,2 %, fra 33 mill. kroner i 4Q24 til 26 mill. kroner i 4Q25. Det er 41 (likt) årsverk ansatt per utgangen av 4Q25.
Netto tap i kvartalet er 21 mill. kroner høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.
Resultatet etter skatt akkumulert er på 205 mill. kroner (184 mill. kroner). Netto renteinntekter øker i forhold til samme tid i fjor 411 mill. kroner (372 mill. kroner). Netto inntekter totalt er 384 mill. kroner (370 mill. kroner), mens driftskostnadene er 89 mill. kroner (88 mill. kroner). Tap på utlån har en kostnad på 26 mill. kroner i 2025.
Aksjeportefølje
Konsernets aksjeportefølje utgjør 1.742 mill. kroner per 4Q25 (1.527 mill. kroner), mot 1.709 mill. kroner per 3Q25.
Morbankens aksjeportefølje har hatt en positiv verdiutvikling i 4Q25 med 32 mill. kroner (65 mill. kroner), og skyldes økt verdi på beholdning av aksjer i SpareBank 1 Helgeland med 16 mill. kroner og BN Bank med 19 mill. kroner.
Sertifikater, obligasjoner, valuta og derivater
Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner per 4Q25 utgjør 22.362 mill. kroner, mot 19.235 mill. kroner per utgangen av 4Q24, og 21.717 mill. kroner per utgangen av 3Q25.
Oversikt over konsernets derivater kan sees i note 15 i kvartalsregnskapet.
Driftskostnader
Konsernets driftskostnader i 4Q25 er 574 mill. kroner, som er 22 mill. kroner lavere enn i 4Q24 (596 mill. kroner), og 71 mill. kroner høyere enn forrige kvartal (503 mill. kroner). Morbankens driftskostnader i kvartalet utgjør 401 mill. kroner (418 mill. kroner), mens driftskostnader i datterselskapene er på 173 mill. kroner (178 mill. kroner).
Formuesskatt for 2025 er kostnadsført i sin helhet i 4Q25 og utgjør 31. mill. kroner (27 mill. kroner).
Driftskostnadene for 2025 er 2.100 mill. kroner (2.003 mill. kroner).
Kostnadsøkningen de siste 12 måneder utgjør 4,8 % for konsernet. For morbank er kostnadsøkningen 5,0 %, og forklares i all hovedsak av engangseffekter (TE-rettsaken), samt generell inflasjon, lønnsvekst, og nysatsinger.
Antall årsverk i konsernet var 981 ved utgangen av 4Q25, tilsvarende som ved utgangen av 3Q25. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en reduksjon på 5 årsverk. I morbank er det en økning i antall årsverk på 4 fra 3Q25. SpareBank 1 Regnskapshuset reduserer med 5 årsverk, Eiendomsmegler 1 Nord-Norge øker med 1 årsverk, mens Sparebank 1 Finans Nord-Norge har tilsvarende antall årsverk som ved utgangen av 3Q25.
Konsernet iverksatte et forenklings- og kostnadsprosjekt i 3Q24. Prosjektet er godt forankret i organisasjonen per 4Q25, og konsernet ser allerede noen effekter på kostnadene. Hovedeffektene vil imidlertid komme gradvis i 2026. For mer informasjon om prosjektet vises det til kvartalsrapporten for Q324, samt årsrapporten for 2024.
Kostnadsprosenten per 4Q25 er godt innenfor målsettingen på 40 % med 32,5 % som er likt som fjoråret eksklusive Eika-transaksjonen. Konsernets har justert sitt langsiktige mål til en kostnadsprosent på 35 % eller lavere fra 2026. Konsernet har sterkt fokus på kostnadsbasen, og arbeider kontinuerlig med operasjonell disiplin i hele organisasjonen.
I note 6 til kvartalsregnskapet er kostnadene spesifisert etter hovedgrupper og sammenlignet med tidligere perioder.
Tap og mislighold
Konsernets netto tap på utlån i 4Q25 utgjør 58 mill. kroner (24 mill. kroner), som fordeler seg med -8 mill. kroner (+13 mill. kroner) fra personmarkedet, og 65 mill. kroner (+91 mill. kroner) fra bedriftsmarkedet.
Netto tap i 4Q25 består av 68 mill. kroner (14 mill. kroner) i økning konstaterte tap/endring i individuelle tapsavsetninger og 10 mill. kroner (10 mill. kroner) i reduserte modellbaserte ECL-avsetninger.
Scenariovektingen i ECL-modellen er uendret i siste kvartal, og er på 80 %/15 %/5 %.
Konsernet ser ingen negativ utvikling i porteføljen, og nivået på engasjement i trinn 3 har gått ned siden 2024 (se note 10 og tabell på engasjementer fordelt på trinn i risikovurderingen). Konsernet har fortsatt en solid og diversifisert kundeportefølje med lav til moderat risiko, men utsatte områder som næringseiendom, bygg og anlegg, varehandel og noen fiskeriengasjement, er bransjer banken har stor oppmerksomhet rundt og følger tett opp.
Sum tapsavsetninger på utlån per 4Q25 utgjør 815 mill. kroner (860 mill. kroner), som er 6 mill. kroner høyere enn ved utgangen av forrige kvartal (809 mill. kroner). Tapsavsetninger på utlån utgjør 0,74 % av konsernets samlede brutto utlån, og 0,50 % av brutto utlån inklusive lån overført SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt. Tilsvarende forholdstall per 4Q24 var 0,82 % og 0,56 %. Konsernets samlede tapsavsetninger på trinn 1 og 2 på utlån og garantier per 4Q25 utgjør 466 mill. kroner (481 mill. kroner), 21 mill. kroner høyere sammenlignet med utgangen av forrige kvartal (445 mill. kroner).
Tapsavsetninger på trinn 3 på utlån og garantier er 349 mill. kroner per 4Q25 (379 mill. kroner) mot 364 mill. kroner per 3Q25. Dette tilsvarer en avsetningsgrad på 20 % (26 %) av misligholdte og tapsutsatte engasjement, uendret fra forrige kvartal (20 %).
Det vises til notene 2, 8 og 11 i kvartalsregnskapet, hvor konsernets vurderinger rundt faktorer som påvirker tapsavsetninger i 4Q25 er beskrevet.
Kvaliteten i konsernets utlånsportefølje er etter styrets vurdering god, og det arbeides godt med misligholdte og tapsutsatte engasjement. Det vil fortsatt være stort fokus på dette arbeidet fremover.
Balanseutvikling
Per 4Q25 er utlån på til sammen 53 mrd. kroner (48 mrd. kroner) overført til SpareBank 1 Boligkreditt, og 0,1 mrd. kroner (0,1 mrd. kroner) er overført til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene fremkommer ikke som utlån i bankens balanse. Kommentarer som omhandler vekst i utlån, inkluderer likevel lånene solgt til kredittforetakene.
Konsernet legger til grunn en forventning om 6-9 % utlånsvekst på PM og 2-5 % utlånsvekst på BM for 2026. Konsernet er godt kapitalisert. Underliggende markedsvekst både på PM og BM er svakere enn de siste årene grunnet høyt rentenivå. Styringsrenten er nå på vei ned, kredittveksten forventes å ta seg opp, og landsdelen er i denne sammenheng godt posisjonert sammenliknet med landet forøvrig. Konsernets mål om å ta markedsandeler gjelder også i 2026.
Samlet vekst på utlån til kunder isolert i 4Q25 er 2,0 % (1,2 %). Annualisert vekst blir da 8,0 % (4,9 %). Faktisk vekst siste 12 måneder er 7,1 % (5,0 %).
Andelen utlån til personmarkedet utgjør 67 % av de totale utlånene per 4Q25 (65 %).
Konsernets utlån spesifiseres i note 10 i kvartalsregnskapet.
Likviditet
Innskudd fra kunder er konsernets viktigste finansieringskilde, og i note 16 i kvartalsregnskapet fremkommer en oversikt over bankens innskudd.
Innskuddsdekningen er ved utgangen av 4Q25 er 87 %, mot 85 % per 4Q24. Foruten ansvarlig kapital og kundeinnskudd representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet i hovedsak bankens øvrige finansiering. Bankens tilgang på likviditet, og nøkkeltall for likviditet, er tilfredsstillende. Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt nivå.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) ved utgangen av 4Q25 er 153 % (147 %). NSFR (Net Stable Funding Ratio) per 4Q25 er 121 % (120 %).
Senior preferred rating i Moody’s er ved utgangen av 4Q25 Aa3, og senior non-preferred rating A3.
Det vises for øvrig til note 22 i kvartalsregnskapet om likviditetsrisiko.
Soliditet og kapitaldekning
Oppdatert kapitalkravregelverk, CRR3, trådte i kraft i EU 01.01.25 og i Norge 01.04.25, og reflekteres følgelig i regnskapet for 4. kvartal 2025. Videre økte risikovektgulvet på boliglån, fra 20 % til 25 %, fra 01.07.25.
SpareBank 1 Nord-Norge fikk nytt Pilar 2-krav fra Finanstilsynet 01.12.25 på 1,50 % (1,40 %), hvorav 0,84 % (0,80 %) i ren kjernekapital. Samtidig justeres internt minimumskrav i henhold til Pillar 2 guidance (P2G) fra 1,0 % til 0,75 %. Dermed blir det interne målet for ren kjernekapitaldekning for 2026 på 15,55 %.
Konsernet benytter proporsjonal konsolidering av eierandelene i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank1 Næringskreditt, Kredittbanken (SB1 Kreditt), SpareBank 1 Markets og BN Bank i kapitaldekningsrapporteringen.
For nærmere beskrivelse av området vises det til konsernets årsrapport.
Beregningen i tabellen nedenfor er gjort inklusive andel av resultat i år som ikke er foreslått utdelt som utbytte.
| 31.12.25 | 31.12.24 | Endring | |
|---|---|---|---|
| Ren kjernekapitaldekning | 16,2 % | 16,8 % | -0,6 % |
| Kjernekapitaldekning | 18,1 % | 18,8 % | -0,7 % |
| Kapitaldekning | 20,6 % | 21,3 % | -0,7 % |
| Uvektet kjernekapitalandel | 7,2 % | 7,8 % | -0,6 % |
Konsernets rene kjernekapital per utgangen av 2025 er på 14.664 mill. kroner, som er 610 mill. kroner høyere enn ved per utgangen av 2024 (14.054 mill. kroner), og 16 mill. kroner lavere enn per utgangen av 3Q25 (14.680 mill. kroner).
Ren kjernekapital på 16,2 % er 0,65 prosentpoeng over konsernets kapitalmål (15,55 %), og 1,4 prosentpoeng over regulatorisk minimumsnivå.
Totalt beregningsgrunnlag (RWA) per 4Q25 er på 89.260 mill. kroner, og har gått opp med 5.581 mill. kroner fra 4Q24 (200.947 mill. kroner), og er redusert med 1.128 mill. kroner fra 3Q25 (90.387 mill. kroner). Nedgangen i kvartalet skyldes i hovedsak økt fradrag for vesentlige eierandeler i andre finansielle foretak.
Utregningen av fradragsposten for vesentlige eierandel i andre finansforetak har tidligere blitt gjennomført individuelt opp mot threshold.
Denne beregningsmetoden er nå endret til en samlet vurdering på tvers av relevante eierandeler. Det er samtidig gjennomført en ny vurdering av hvilke selskaper som skal inngå i beregningsgrunnlaget. Goodwill knyttet til de samme selskapene er også vurdert på nytt.
Beregningen av kapitaldekning fremkommer i kvartalsregnskapets note 21.
Forslag til overskuddsdisponeringer
Beregningen av utbytte tar utgangspunkt i konsernets overskudd etter skatt, justert for påløpte renter til utstedte fondsobligasjoner og minoritetsinteresser.
Etter dette er overskuddet fordelt mellom de to eiergruppene, egenkapitalbeviseiere (eierandelskapitalen) og samfunnets andel av egenkapitalen (grunnfondskapitalen), i henhold til den relative fordelingen av egenkapitalen mellom eiergrupperingene, henholdsvis 46,36 % og 53,64 %.
Tidligere varslet pålegg (se rapport Q424) fra Finanstilsynet om endring i eierbrøk er påklaget av SNN og saken ligger fortsatt til behandling hos Finanstilsynsklagenemda. I årsregnskapet for 2025 bruker SNN eierbrøken 46,36 %/53,64 %.
Følgende resultatdisponering foreslås ovenfor representantskapet for 2025:
| (Beløp i mill kroner) | 31.12.25 | 31.12.24 | Endring |
|---|---|---|---|
| Konsernets resultat etter skatt (majoritet) | 3 421 | 3 631 | -210 |
| Rentekostnader fondsobligasjon | 110 | 100 | 10 |
| Resultat til disponering | 3 311 | 3 531 | -220 |
| Avsatt kontantutbytte per EK-bevis (NOK) | 8,50 | 8,75 | -0,25 |
| Avsatt kontantutbytte | 853 | 878 | -25 |
| Avsatt til utjevningsfond | 682 | 759 | -77 |
| Sum EK-beviseierne (Eierandelskapital) | 1 535 | 1 637 | -102 |
| Andel av resultat | 46,36 % | 46,36 % | 0,00 % |
| Avsatt til samfunnsutbytte/gaver | 987 | 1 016 | -29 |
| Avsatt til grunnfondskapitalen | 789 | 878 | -89 |
| Sum til samfunnseid kapital (Grunnfondskapital) | 1 776 | 1 894 | -118 |
| Andel av resultat | 53,64 % | 53,64 % | 0,00 % |
| Sum disponert | 3 311 | 3 531 | -220 |
| Tilbakeholdt andel resultat konsern | 44,4 % | 46,4 % | -2,0 % |
| Tilbakeholdt andel resultat morbank | 36,0 % | 32,3 % | 3,7 % |
| Utdelingsgrad resultat konsern | 55,6 % | 53,7 % | 2,0 % |
| Utdelingsgrad resultat morbank | 64,0 % | 67,7 % | -3,7 % |
Utdelingen innebærer en lik utdelingsgrad til bankens EK-beviseiere og til samfunnskapitalen. Utdelingsgraden utgjør til sammen 55,6 % (53,7 %) av konsernets resultat, og er i henhold til konsernets utbyttepolitikk.
Ved vurderingen av foreslått utbytte er det foretatt grundige vurderinger av konsernets soliditet, likviditet og finansielle utvikling, herunder stresstester som viser konsekvenser av negative scenarioer. Disse vurderingene tilsier at foreslått utbytte på kr 8,50 per EK-bevis er forsvarlig.
Per 31.12.25 er kapitaldekningen, etter foreslått utbytte, høyere enn både regulatoriske krav og interne mål. Dette innebærer at den tapsabsorberende evnen er stor. Det gjøres likevel oppmerksom på at Finanstilsynet kan, når hensynet til finansforetakets soliditet tilsier det, gi banken pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av representantskapet
SpareBank 1 Nord-Norge vil fortsatt legge vekt på å gi en konkurransedyktig direkteavkastning for bankens eiere. Fremtidig utdelingsgrad vil likevel måtte ta hensyn til konsernets kapitaldekning og mulighetene for fremtidig lønnsom vekst.
SpareBank 1 Nord-Norges egenkapitalbevis noteres ex utbytte den 27.03.26.
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen (eierbrøken) endres ikke, og er per 01.01.26 beregnet til 46,36 %
Avsluttende kommentarer - utsiktene fremover
Det er forventninger om ytterligere rentenedgang, men først etter sommeren 2026. For bankens innskuddsmargin er utsatte rentekutt isolert sett positivt, men konkurransen i markedet både på utlån og innskudd er hard. Konsernet forventer noe svekket rentemargin i 2026 i forhold til det man har oppnådd de seneste årene. Samtidig er det en målsetting å kunne hente inn noe av dette på andre produktområder, og gjennom bidrag fra alliansen og datterselskaper. I tillegg legger banken til grunn økte inntekter gjennom fortsatt høy vekst i utlån på PM, og noe høyere utlånsvekst på BM enn i 2025.
Husholdningene i Nord-Norge har i snitt en lavere gjeldsgrad enn resten av Norge, og næringslivet i regionen står sterkt og har god inntjening. Noen bransjer har imidlertid utfordringer, og som i resten av landet er byggebransjen i en særstilling, da mer eller mindre all boligbygging har stanset opp. Dette er uheldig for utvikling og vekst i landsdelen, og konsernet har sett en del konkurser i bransjen, som imidlertid i liten grad har rammet SNN. Positiv utvikling i husholdningenes kjøpekraft, et noe lavere rentenivå, og et oppdemmet behov for flere boliger, gir et håp om økt aktivitet utover i 2026. Dette bekreftes også av data fra investeringstelleren til kbnn.no. Nord-Norge har fortsatt lavere arbeidsledighet enn snittet i Norge, og viktige bransjer i regionen har fordeler av en svak kronekurs. Reallønnsvekst vil i tillegg bidra til økt kjøpekraft, det er lave kraftpriser i regionen, og forsvarets investeringer i landsdelen de neste årene forventes å representere en betydelig økonomisk drivkraft.
Før torskesesongen 2025 var det stor bekymring rundt lavere torskekvoter. Prisøkningen på torsk har mer enn kompensert for kvotenedgangen, valutakursen er gunstig, og næringen har mange gode år bak seg. Kvotene for 2026 har gått ytterligere ned, men næringen er fortsatt lønnsom, og ser positivt på utsiktene for 2026. Havbruksnæringen går fortsatt godt, og til tross for noe lavere markedspriser på laks i 2025, forventes det god inntjening og investeringsvilje også i 2026.
Næringseiendom har i flere år vært krevende med høye renter. Samtidig er leieprisene med bakgrunn i inflasjonsjusterte husleier økt betydelig, uten vesentlig økning i andelen ledige lokalerSå lenge den underliggende økonomien fortsatt går godt, og andelen ledige lokaler forblir lave, har konsernet positive forventninger til utviklingen i denne bransjen. Noe lavere rentenivå fremover vil gi bedre inntjening, og det forventes økt aktivitet innenfor næringseiendom utover i 2026.
Turistnæringen går svært godt med en rekordsterk utvikling. Vintersesongen 2026 ser svært lovende ut med høye bookingtall og stor aktivitet.
Det er fortsatt stor geopolitisk usikkerhet, men isolert sett for Nord-Norge slår dette i stort positivt ut og forventes å gi økte investeringer og satsinger i landsdelen. Konsernet forventer derfor at Nord-Norge økonomisk sett vil komme bedre ut enn resten av landet også i de kommende årene. Lavere rente og reallønnsvekst vil ha en positiv effekt. Store investeringer i infrastruktur i landsdelen de kommende år, både sivilt og militært, vil også bidra positivt til økonomi og vekst.
SpareBank 1 Nord-Norge er godt posisjonert, svært solid og likvid, med en god kundeportefølje og en sterk markedsposisjon i en landsdel med gode forutsetninger for en fortsatt gunstig økonomisk utvikling. Gjennom konsernets sterke posisjon med en unik kjennskap til folk og bedrifter i landsdelen har konsernet de beste muligheter til å lykkes også i tiden fremover.
De fremtidige utsiktene for SpareBank 1 Nord-Norge vurderes som gode.
Tromsø, 11. februar 2026
Styret i SpareBank 1 Nord-Norge