4. Kvartal 25

SpareBank 1 Nord-Norge avlegger kvartalsregnskapet i samsvar med regnskapsloven § 3-9, verdipapirhandelloven (§5-6), forskrifter til regnskapsloven, herunder Forskrift om årsregnskaper for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (kapittel 8), og internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS regnskapsstandarder) godkjent av EU og norske myndigheter, herunder IAS 34 - Delårsrapportering.

Kvartalsregnskaper er ikke like omfattende som i et årsregnskap, og bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2024, hvor prinsipper, klassifiseringer, verdsettelsesmetoder, modeller og andre forhold rundt regnskapspostene er beskrevet og forklart.

Konsernet har i denne kvartalsrapporteringen benyttet de samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder som i siste årsregnskap, bortsett fra IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer og IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger, som er endret med virkning fra 2025.

Tap utlån

SpareBank 1 Nord-Norge benytter en modell for å beregne forventet kredittap (Expected Credit Loss - ECL) etter IFRS 9. En nærmere beskrivelse av ECL-modellen finnes i årsregnskapets note 13.

Resultat av beregnet ECL fremkommer i kvartalsregnskapets note 8 og 11.

Modellens grunndata for kvartalet er oppdatert iht. siste Norges Banks Pengepolitiske rapport. Makrosituasjonen er vurdert til ikke å ha endret seg noe i forhold til forrige kvartal. Vektingen av macroscenarioene er dermed fortsatt 80/15/5% i fjerde kvartal.

Det er også gjort enkelte justeringer av kunder på watchlist dette kvartalet.

Sensitivitetsanalyse

Tabellen under viser beregnet ECL for de tre anvendte scenarioene isolert sett. Beregningene er fordelt på hovedsegmentene personkunder og bedriftskunder, som summerer seg til morbank. Utover segmentfordelt ECL ved anvendt scenariovekting (80/15/5%), viser tabellen to alternative scenariovektinger, med justering av sannsynlighet for forventet scenario (75/20/5% og 80/10/10%).

På startdatoen for en leieavtale innregner konsernet en forpliktelse til å betale leie og en eiendel som representerer retten til å bruke den underliggende eiendelen i leieperioden ("bruksrett"). Konsernet fastsetter verdien på leieforpliktelsene og bruksrettene til nåverdien av gjenværende leiebetalinger, diskontert ved hjelp av konsernets marginale lånerente.

Rentekostnader på leieforpliktelsen kostnadsføres løpende, og bruksretter avskrives lineært over leieperioden.

Konsernets leide eiendeler inkluderer i all hovedsak kontorer og naturlig tilknyttede lokaliteter. Flere av avtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens periode. Konsernet vurderer løpende, og ved inngåelse av en avtale, om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.

Leieavtalene har forskjellig løpetid og opsjonsstruktur.

Selskapene i konsernet er som hovedregel samlokalisert i finanssentre. Tidligere har morbank behandlet viderefakturering av husleie finansielt, og splittet forpliktelsen mellom selskapene i leieforholdet. Som følge av en gjennomgang av leiekontraktene i konsernet i løpet av 2Q25 er viderefakturering iht. IFRS 16 endret, og føres nå operasjonelt. Følgelig fremkommer det fra og med 2Q25 en justering i morbankens forpliktelse og tilhørende bruksrett, som reflekterer at hele forpliktelsen og bruksretten er tatt inn i morbank. Effekten nulles ut i konsernet, og det er dermed ingen effekt på konsernnivå.

Konsernet har inngått en ny leieavtale på Leknes fra 01.04.2026 til 31.03.2036, med mulighet for forlengelse på 5+5 år. Leieavtalen vil beregnes på ordinær måte fra starttidspunkt.

Tabellen viser SNN's segmenter iht IFRS 8. Viser for øvrig til note 4 i konsernets årsrapport.

Utlån til amortisert kost
Utlån som holdes i en «holde for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer» forretningsmodell, måles til amortisert kost. For utlån til amortisert kost er det foretatt beregning av forventet kredittap (ECL-expected credit loss) og tapsavsetninger etter IFRS 9.

Utlån til virkelig verdi over resultat
Fastrentelån til kunder er valgt klassifisert til virkelig verdi over resultat.

Utlån til virkelig verdi over totalresultat (Other Comprehensive Income-OCI)
Banken selger deler de utlån som kvalifiserer for overføring til SB1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodell (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og for salg. Banken klassifiserer slike boliglån til virkelig verdi over totalresultat (OCI).

_{Forklaringer til tabellen:
• Periodens endringer som følge av migrering: overføring mellom trinnene som følger av vesentlig endring i kredittrisiko.
• Netto økning/reduksjon saldo: Endringer forventet i kredittap, endringer i forutsetninger for modellen, effekt av tilbakebetaling, konstatering av tap og andre endringer som påvirker saldo.
• Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler: Kontonummer på kunden som kun finnes i utgående balanse i ECL-modellen.
• Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet: Kontonummer på kunder som kun finnes i inngående balanse i ECL-modellen.
• Tapsavsetningene inkluderer også forventede tap på eiendeler som ikke er bokført i balansen, herunder garantier og ubenyttede kredittrammer, men ikke lånetilsagn.}

Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifisert verdsatt til virkelig verdi grupperes i tre ulike nivåer alt etter hvor pålitelig metoden brukt for verdsettelse anses å være.
Nivå 1: Bruk av noterte priser i aktive markeder for slike eiendeler og forpliktelser
Nivå 2: Bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men direkte eller indirekte observerbare priser for slike eiendeler og forpliktelser, og som også inkluderer priser i ikke aktive markeder.
Nivå 3: Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2, benyttes egne verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.

Aksjer:
Aksjer i nivå 2 omfatter fondsobligasjoner som holdes for salg til kunder. Fondsobligasjonene verdsettes ut fra observerbare rentekurver og kredittmarginer, samt indikative priser i markedet.

Aksjer i nivå 3 omfatter eierandeler i selskaper hvor banken har et mindre eierskap, og som har observerbar markedsdata. Virkelig verdi i nivå 3 fastsettes derfor ut fra observerbare markedsdata og estimerte kontantstrømmer.

Obligasjoner: Kategorien omfatter hovedsakelig obligasjoner i bankens likviditetsportefølje som regnes som mindre likvide (Nivå 2-eiendeler ved beregning av Liquidity Coverage Ratio, LCR). Obligasjonene verdsettes ut fra observerbare rentekurver og kredittmarginer, samt indikative priser i markedet.

Finansielle derivater: Kategorien omfatter rentederivater, valutabytteavtaler, valutaterminer og råvarederivater. Rentederivater verdsettes basert på relevante rentekurver. Valutaderivater verdsettes etter siste tilgjengelige kurser. Råvarederivater verdsettes ut fra observerbare markedspriser på underliggende råvarer.

Utlån:
Utlån til kunder med fast rente
Utlånene består av fastrenteutlån i norske kroner. Lånene verdsettes ut fra neddiskontert kontantstrøm, der diskonteringsrenten beregnes med en margin over rentekurven (nivå 3). Marginen baseres på observerbare markedspriser.

Boliglån til kunder
Kategorien omfatter boliglån til kunder som kan selges til SpareBank 1 Boligkreditt, og verdsettes til avtalt beløp som overføres til SpareBank 1 Boligkreditt (nivå 3).

Fordring
Konsernet har en fordringer vurdert til virkelig verdi (nivå 3), relatert til salg av SNN Pensjonskasse. Fordringen er verdsatt av ekstern verdsetter basert på avtalt vederlag i salgsavtale

_{* I posten inngår innskutt kapital i SNN Pensjonskasse med 75 mill. kroner både i 2024 og 3Q25.}

_{** I posten inngår fordring på SNN Pensjonskasse vurdert til virkelig verdi i henhold til IFRS 9. Denne utgjør 255 mill . kroner i 2024, og per 3Q25.}

Eierandelskapitalen er på 1 807 164 288 kroner, fordelt på 100 398 016 egenkapitalbevis, hvert pålydende 18 kroner.

Fondsobligasjoner

Seks fondsobligasjoner utstedt av banken omfattes ikke av IFRS-regelverkets definisjon av gjeld, og er derfor klassifisert som egenkapital. Påløpte renter på fondsobligasjonslån er på denne bakgrunn ikke kostnadsført i resultatregnskapet, men er belastet direkte mot egenkapitalen.

Ved beregning av nøkkeltall tilknyttet egenkapitalen og egenkapitalbevisene, er derfor det regnskapsmessige resultatet fratrukket påløpte renter på fondsobligasjoner. I balansen er samtidig egenkapitalen fratrukket fondsobligasjoner. Dette sikrer at relevante nøkkeltall for bankens eiere beregnes på grunnlag av det resultat og den egenkapital som reelt sett tilhører eierne.

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene innebærer at de inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål, se note 21.

Utbyttepolicy

Bankens utbyttepolitikk sier at banken tar sikte på å gi en konkurransedyktig direkteavkastning for bankens eiere. Forutsatt at bankens soliditet er på et tilfredsstillende nivå, og det ikke foreligger kjente forhold som tilsier økt behov for kapital, er målsettingen å betale ut minimum 50% av årets resultat.

Omsetningsstatistikk

Kursutvikling NONG

Fra og med 2. kvartal 2025 rapporterer SpareBank 1 Nord-Norge kapitaldekning etter nytt regelverk - Capital Requirements Regulation (CRR3). CRR3 er videreutvikling av tidligere CRR2 og innebærer store endringer i beregningen av kapitalkrav. Nytt regelverk består blant annet av ny risikovekting av engasjementer, nye off-balance kategorier og ny operasjonell risikoberegning.

Periodens resultat må være revidert for å kunne innregnes i kapitaldekningsrapporteringen. Kvartalsregnskapet er revidert, og den delen av resultatet som er satt av til utbytte, inngår ikke i beregningen av kapitaldekning.

Ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)

I forbindelse med Finanstilsynets arbeid med kriseplaner for norske banker, mottok SpareBank 1 Nord-Norge i desember 2023 et oppdatert vedtak om fastsatt minstekrav til sum av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL-Minimum requirement for own funds and eligible liabilities). Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital ved intern oppkapitalisering (bail-in), slik at foretakene har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.

Bankens effektive MREL-behov per 31.12.25 er fastsatt til 35,44% og er summen av MREL-prosent på 25,97% og et kombinert bufferkrav (CBR) på 9,47% av det til enhver tid gjeldende justerte risikovektede beregningsgrunnlaget (TREA).

I 2025 skal konsernet i tillegg oppfylle det fulle minstekravet til samlet etterstillelse, som per 31.12.25 er på 28,47%. Etterstillelse betyr at deler av kravet skal oppfylles med ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med prioritet som oppfyller kravene i finansforetaksloven §20-32(1) nr. 4. Minstekravet kan dermed kun oppfylles med ansvarlig kapital og etterstilt gjeld.

Til og med 2023 kunne differansen mellom effektivt MREL-behov og etterstillelseskravet oppfylles med all usikret seniorgjeld, med løpetid på minst 12 måneder. I 2025 kan denne differansen kun oppfylles med senior usikret gjeld som tilfredsstiller kravene i finansforetaksforskriften § 20-7a, første ledd.

I tabellen nedenfor presenteres gjeldende vektende krav og bankens oppfyllelse av dem.

Definisjon, styring og kontroll av likviditetsrisiko er beskrevet i årsregnskapets note 6, punkt 2.2.

Det har ikke vært noen endringer i konsernstruktur 4. kvartal 2025.

Det er foreslått å dele ut kontantutbytte på 853 mill kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nord-Norge og 987 mill kroner i samfunnsutbytte til den samfunnseide kapital. Forslaget er ikke vedtatt på balansedagen, og er derfor ikke bokført som gjeld i balansen, men ligger fortsatt som en del av egenkapitalen.

Det er for øvrig ikke fremkommet ny informasjon om forhold i perioden frem til styrets endelige behandling av regnskapet som har vesentlig betydning for kvartalsregnskapet.